Agnbøkhekker

Agnbøkhekker tåler frost og er semi-eviggrønnne hekker med flott grønt bladverk, som blir oransje og gult om høsten. Den beholder de fleste bladene om vinteren. Agnbøkhekker skiller seg ut fra andre hekker på grunn av de hårete grenene og det taggede bladverket. Som en bonus får denne velkjente hekkplanten humlelignende frukter kjent som gåsunger i sommermånedene. Gåsungene blir gradvis om til vingefrukter kalt samara. Frukten er en viktig matkilde for flere fuglearter, som spiser samara om høsten. På grunn av at den er så tettvokst fungerer agnbøk godt som reirplass om våren.

Agnbøk som hekkplante

Opprinnelsen til agnbøken kan spores tilbake til Sør-Europa og Vest-Asia. I dag er agnbøken å se over hele Europa og deler av Midtøsten. Før prydverdien ble oppdaget, var agnbøk allerede et populært tre på grunn av nytteverdien til det harde, tette og tunge treverket. Det kan brukes til mange ting, men treverk fra agnbøk blir kanskje mest brukt til laminat og hammer på klaver. Denne typen treverk brenner godt og sakte og egner seg også godt som ved. Nok en ting agnbøken har til felles med den mer krevende dobbeltgjengeren.

Det var kun et tidsspørsmål før folk oppdaget hvor godt agnbøken egnet seg som hekk. Den tåler beskjæring ganske godt og brukes mye til offentlig beplantning i dag. I tillegg brukes den ofte i hagearkitektur og egner seg til og med til hagekunst. Agnbøk kan bli så høy som 30 meter, men når den står i en hekkerad har ikke det grunne og langstrakte rotsystemet nok rom til å vokse, og tvinger den i sjakk. Et annet spesielt trekk med agnbøken er barken. Den holder seg smidig og grågrønn selv når den bli gammel. Da bladverket ikke er særlig tett er dette en fin bonus.

Det finnes rundt 40 arter av agnbøk over hele den nordlige halvkule. Men hvis du skal dyrke en hekk i en norsk hage, er carpinus betulus uten tvil den mest egnede planten å jobbe med av carpinus-sorten. Det engelske navnet på arten viser til det usedvanlige harde og kraftige treverket. Det anses for å være like hardt som hornet på et dyr, og kalles derfor noen ganger for «jerntre» På engelsk har det «beam» i navnet, som på gammelengelsk betyr tre.

Å plante og beskjære agnbøkhekker

Agnbøkhekker er allsidige og sterke. De vokser i nesten all slags jordsmonn, inkludert leire, kalkholdig og våt jord. Dette er verdien til agnbøken i forhold til bøk. Agnbøken foretrekker frodig og godt drenert jordsmonn og trives best i solen. Men den vil også kunne trives i skyggen. Agnbøkhekker tåler å bli eksponert for vind og egner seg godt som skillevegg eller vindskjerm, men den tåler ikke store mengder salt. Det er best å plante agnbøkrøtter mellom november og mars. Derfor selger vi kun agnbøk dyrket i potte når sesongen starter i mars og avsluttes tidlig i november. Vær oppmerksom på at andre leverandører kan tilby agnbøkrøtter til en lavere pris sammenlignet med de i potte. Agnbøk vokser gjennomsnittlig 20 til 40 cm i året, og kan kontrolleres med årlig beskjæring.

Når du har plantet en agnbøkhekk, anbefaler vi at du ikke beskjærer den før den har nådd ønsket høyde. Agnbøk passer perfekt til lave hekker, men hvis du vil at hekken skal skjerme for uønskede blikk fra forbipasserende, bør du ikke beskjære den før den har vokst forbi øyehøyde for å få en hekk som skjermer for innsyn. Hvis du vil beholde fasongen, bør beskjæring én gang i året være nok. De øverste grenene på agnbøkhekken bør beskjæres kraftigere enn de nederste. Dette fordi de er mer eksponert for sollys og vokser raskere. Det er best å beskjære agnbøkhekken i september, rett etter den andre og litt kortere vekstperioden.

Fordeler med agnbøkhekk

Mange ser ikke forskjell på bøk og agnbøk. Det passer fint hvis du liker utseendet til den klassiske bøkehekken, men ikke klarer å oppfylle de høye kravene til en vanlig bøk. Med agnbøk kan du oppnå den samme stilen i hagen, men slipper å uroe deg for om hekken kommer til å vokse ordentlig. Agnbøk ser forskjellig ut i hver årstid. Selv om bøk har litt lysere høstfarger og tettere bladverk i vintermånedene, får du den samme estetiske verdien hele året med agnbøken, hvis du steller den ordentlig.

En av de største fordelene med en agnbøkhekk er at den er så lett å dyrke og stelle. Dermed er den et perfekt valg for hageentusiaster med lite erfaring, fordi nesten ingenting kan gå galt med denne lettstelte planten. Spesielt når du sammenligner med bøken som er lik av utseende, men regnes som litt av en diva når det kommer til krav om jordsmonn. Den vil kanskje ikke alltid beholde alle de tørre bladene om vinteren, men den vil gi mindre hodebry og kreve mindre innsats, hvis du ønsker at den skal se ut som en bøkehekk. Agnbøk vil ikke ha noe imot at du velger å plante den i våt jord eller ganske kraftig leire.