Bartrær er ofte den første planten folk tenker på når det er snakk om hekkplanter. Det i seg selv er et bevis på statusen bartrær har som velegnede hekkplanter. De fleste bartrehekkplanter hører ikke hjemme i Skandinavia, men det betyr ikke at de ikke kan brukes som hekk i Skandinavia. Heller motsatt. Bartrehekker er blant de vanligste hekkene i Europa.
Noen hekkplanter vokser raskere enn andre. Men det betyr ikke nødvendigvis at én type er bedre enn andre – alt kommer an på hva du vil gjøre med plantene dine.
Det blir mer og mer populært å ha hager som krever lite vedlikehold. Gartnere elsker å jobbe i hagen, men har kanskje ikke tid til å holde alt fint og ryddig. Mens andre ikke er så glad i å jobbe i jorden, men de vil fortsatt ha en vakker, grønn hage. Med en lettstelt hage trenger du ikke tilbringe så mye tid i hagen, men du kan fortsatt føle deg trygg på at den ser velstelt ut. Hvilke hekkplanter egner seg til en lettstelt hage?
Løvfellende busker og hekkplanter er planter som, i det minste i vår del av verden, feller bladene om høsten eller vinteren. Det betyr at løvfellende planter er det motsatte av eviggrønne planter, som beholder bladverket hele året. Det at de mister bladene, betyr ikke at løvfellende tre og buskerikke passer som hekkplanter.
Saktevoksende hekkplanter – hvilke alternativer har du? Ikke alle planter vokser fort. Og det er egentlig veldig bra! Når du vil ha en høy hekk, er det selvsagt veldig fint hvis hekken vokser fort. Slik kan du nyte privatliv og ly i hagen på kort tid. Men har du kanskje en hekk du vil holde tett og kort?
Eviggrønne er planter som beholder nesten alle eller flesteparten av bladene om vinteren. Bladverket er nesten helt motstandsdyktig mot kulde og tap av fuktighet, som hindrer at bladene visner. Derfor har eviggrønne planter grønne blader i alle de fire årstidene. Noen eviggrønne planter har nåler og ikke blader, selv om det ikke er noen markante biologiske forskjeller på dem, med unntak av formen på bladene.
Hvordan agnbøk ser ut på vinteren er ett av mange spørsmål kunder har når de vurderer å kjøpe agnbøk. Svaret ser du på denne siden (+ 12 andre fakta du kanskje ikke visste)
Hvilken barlindhekk passer best for deg? Med eller uten bær? Hurtigvoksende eller sen? Les videre og se prisene våre her.
Bøk, blodbøk eller agnbøk, det er spørsmålet. Kjøp bøkhekken din enkelt gjennom Norges høyest rangerte nettleverandør av hekkplanter. 100 % risikofritt med vekstgaranti, betaling ved levering og GPS-utstyrte lastebiler.
Liguster har lenge vært en veldig populær hekkplante i Skandinavia. Det finnes 2 typer, ligustrum ovalifolium med brede blader og den «vintergrønne» ligustrum vulgare med små blader. Hvilken type passer best i hagen din?
Hvilken tujasort som tujahekk? Ok, så har du bestemt deg for en tujahekk? Smart valg. Men hvordan velger man mellom de forskjellige tujasortene? Les artikkelen nedenfor, innen 5 minutter vet du alt om sortenes fordeler, men også ulemper (som leverandørene vanligvis ikke informerer deg om)
Tips for å beskjære hekken. Som regel er det greit å beskjære hekken med motorsag, så lenge du vet når og hvordan det er best å gjøre det.
Trenger du råd om beste måte å sette en hekk i jord med leire og hvilke typer hekker som passer best? I denne artikkelen skal vi fortelle deg alt du trenger å vite.
Tuja er et populært valg for å holde på fuktigheten i jorden og gi et godt grunnlag for planter og trær. Denne veiledningen forteller deg hvordan du tar vare på en tuja og holder den sunn og frisk.
Når er det best å vanne hagen? Dette spørsmålet avhenger av flere ulike faktorer. Klima, jordtype og andre typer planter i hagen er viktige faktorer.
Det er synd, men vi ser ofte at folk gjør de samme, lett unngåelige, feilene. Med tipsene i denne bloggen kan du lære fra andres feil. Bruk det!
Tips for å vanne liguster.
Hekkplanter Ligusterhekk
Liguster er en veldig tradisjonell hekkplante, til tross for at kultivarene ikke er hjemmehørende. Populariteten dens som hekkplante stammer først og fremst av at den vokser veldig raskt og har tett bladverk. To kvaliteter som gjør at den egner seg godt som hekk. De myke mørkegrønne bladene og det at de tåler (ekstremt) mye forurensning har også bidratt til statusen som en av de mest populære hekkplantene i verden. Til tross for at den ikke er eviggrønn, feller ligusterhekken kun bladene hvis vinteren har vært ordentlig hard. Hvis så har skjedd vokser bladene ut igjen om våren. Ligusterhekken er en enkel, elegant, sterk og tilpasningsdyktig hekkplante.
Ligustrum vulgare «Atrovirens»
Ligusterhekken regnes sannsynligvis som tradisjonell fordi den har eksistert veldig lenge. Den ble brukt som hekkplante i Viktoriatiden, da den var veldig populær blant mennesker som bodde i større byer. Når man bor i byen kan man ikke velge blant så mange hekker, men ligusteren er en sterk, hardfør, lettstelt og tettvokst hekk. Den eneste ulempen med at den vokser så raskt, er at den krever regelmessig beskjæring. Ligusterhekkene bør ideelt sett beskjæres to ganger i året om sommeren. Heldigvis tåler ligusterplanten godt beskjæring, så sjansen for å skade planten er liten.
Få ligusterarter hører hjemme i Europa, da de fleste variantene stammer fra Øst-Asia. Siden disse artene også vokser i fjellkjeder som Himalaya, tåler ligusteren veldig godt det kalde europeiske klimaet. Men det har ikke alltid vært sånn. Da den første planten ble brakt til Europa på 1700-tallet, hadde de første artene store problemer med å overleve vintrene. Den hjemmehørende ville ligusteren finnes fremdeles i naturen, men brukes også ofte som hekkplante. Selv om vi nå har mange kultivarer tilgjengelige som også egner seg godt som hekk.
Ligusterhekker får hvite blomsterklaser om sommeren, etterfulgt av sorte bær, noe som gjør dem vakre å se på. Blomstene på formelt beskårne hekker blir ofte skåret av ved beskjæringen om sommeren, sannsynligvis fordi de lukter dårlig. Det kan være at blomstene ofte ikke blir nevnt når det er snakk om ligusteren av den grunn, selv om de er ganske flotte å se på. Hvis disse blomstene spretter ut, er de til stor verdi for dyrelivet. De tiltrekker sommerfugler og insekter. Larver spiser bladene og de sorte fruktene er mat for bestemte fuglearter. Én plante kan produsere tusener av disse bærene. Mennesker bør holde seg unna fruktene derimot, fordi de er litt giftige og kan gi magetrøbbel.
Ironisk nok blir bladene på den kinesiske ligusteren brukt til å behandle magesår, diaré og kroniske tarmproblemer, samt sår munn og hals. Barken og bladene kan brukes i en bitter te som gir pasienter som får cellegiftbehandling mer appetitt og bedre fordøyelse. I vår del av verden er den imidlertid mest brukt som prydplante, typisk som hekker, men også som gatetrær og i blomsteroppsatser. På grunn av at den vokser så raskt anses ofte liguster som en invaderende plante, da den kan fortrenge hjemmehørende planter fordi den er så tilpasningsdyktig. Liguster har også flere praktiske anvendelser, ligusterens fleksible grener kan brukes til tau.
To ligusterarter er velkjente som hekkplanter over hele Skandinavia: vill liguster (ligustrum vulgare) og vinterliguster (ligustrum ovalifolium). Den sistnevnte er den mest vanlige da det er større sjanse for at den beholder bladene hele vinteren og har et mer formelt utseende enn den ville ligusteren. Den anses også for å være mer hardfør. Hvis du foretrekker utseendet til den ville ligusteren, har du den nære slektningen liguster 'atrovirens', som beholder flere av bladene gjennom harde vintre. Liguster assosieres mest med fint klippede, formelle hekker. Det er mulig å lage en mer uformell hekk med liguster. Liguster 'atrovirens' er et bedre valg for blandingshekker, som man ofte kan se på landet.
Ligusteren med ovalformede blader skiller seg ut nettopp med de ovalformede bladene, mens den ville ligusteren har lanseformede blader og blir mer buskete. Begge artene er løvfellende eller semi-eviggrønne. Det betyr at de kan miste noen eller alle bladene under kalde nordiske vintre, avhengig av hvilken variant du velger. Ligusterartene trives stort sett overalt, i alt jordsmonn som er godt drenert, men fuktig jord (uten vannopphoping) egner seg. Ligusteren vokser mye selv i kalkholdig, tett, dårlig og forurenset jordsmonn. Et sted i solen eller delvis skygge passer fint, men helskygge passer heller dårlig. Den tåler å dyrkes på utsatte steder ved kysten.
Liguster kan brukes til å lage en fin hekk som skjermer for innsyn fordi den er så tettvoksende. Hvis du ikke har tid eller tålmodighet til å vente på at ligusteren skal vokse seg høy, kan du kjøpe liguster som ferdighekk. Bare pass på at ligusterhekken har god drenering, så vil du få en sterk, hardfør og lettstelt hekk som kan bli fire meter høy og vokse 30 centimeter i året. Det er lite sannsynlig at beskjæring kommer til å skade ligusterhekken, siden den henter seg inn igjen nesten samme hva du gjør med den. Ligusterhekk er en enkel og elegant hekk som gir deg en rekke muligheter.
Hei! Therese her 👋 Hvordan kan jeg hjelpe deg?
0 varror
Du har ingen produkter i handlekurven.
0 kr