Ligusterhekk

Liguster er en veldig tradisjonell hekkplante, til tross for at kultivarene ikke er hjemmehørende. Populariteten dens som hekkplante stammer først og fremst av at den vokser veldig raskt og har tett bladverk. To kvaliteter som gjør at den egner seg godt som hekk. De myke mørkegrønne bladene og det at de tåler (ekstremt) mye forurensning har også bidratt til statusen som en av de mest populære hekkplantene i verden. Til tross for at den ikke er eviggrønn, feller ligusterhekken kun bladene hvis vinteren har vært ordentlig hard. Hvis så har skjedd vokser bladene ut igjen om våren. Ligusterhekken er en enkel, elegant, sterk og tilpasningsdyktig hekkplante.

Vinterliguster

Ligustrum vulgare «Atrovirens»

fra 84 kr

Ligusterhekken regnes sannsynligvis som tradisjonell fordi den har eksistert veldig lenge. Den ble brukt som hekkplante i Viktoriatiden, da den var veldig populær blant mennesker som bodde i større byer. Når man bor i byen kan man ikke velge blant så mange hekker, men ligusteren er en sterk, hardfør, lettstelt og tettvokst hekk. Den eneste ulempen med at den vokser så raskt, er at den krever regelmessig beskjæring. Ligusterhekkene bør ideelt sett beskjæres to ganger i året om sommeren. Heldigvis tåler ligusterplanten godt beskjæring, så sjansen for å skade planten er liten.

Liguster – en allsidig hekkplante

Få ligusterarter hører hjemme i Europa, da de fleste variantene stammer fra Øst-Asia. Siden disse artene også vokser i fjellkjeder som Himalaya, tåler ligusteren veldig godt det kalde europeiske klimaet. Men det har ikke alltid vært sånn. Da den første planten ble brakt til Europa på 1700-tallet, hadde de første artene store problemer med å overleve vintrene. Den hjemmehørende ville ligusteren finnes fremdeles i naturen, men brukes også ofte som hekkplante. Selv om vi nå har mange kultivarer tilgjengelige som også egner seg godt som hekk.

Ligusterhekker får hvite blomsterklaser om sommeren, etterfulgt av sorte bær, noe som gjør dem vakre å se på. Blomstene på formelt beskårne hekker blir ofte skåret av ved beskjæringen om sommeren, sannsynligvis fordi de lukter dårlig. Det kan være at blomstene ofte ikke blir nevnt når det er snakk om ligusteren av den grunn, selv om de er ganske flotte å se på. Hvis disse blomstene spretter ut, er de til stor verdi for dyrelivet. De tiltrekker sommerfugler og insekter. Larver spiser bladene og de sorte fruktene er mat for bestemte fuglearter. Én plante kan produsere tusener av disse bærene. Mennesker bør holde seg unna fruktene derimot, fordi de er litt giftige og kan gi magetrøbbel.

Ironisk nok blir bladene på den kinesiske ligusteren brukt til å behandle magesår, diaré og kroniske tarmproblemer, samt sår munn og hals. Barken og bladene kan brukes i en bitter te som gir pasienter som får cellegiftbehandling mer appetitt og bedre fordøyelse. I vår del av verden er den imidlertid mest brukt som prydplante, typisk som hekker, men også som gatetrær og i blomsteroppsatser. På grunn av at den vokser så raskt anses ofte liguster som en invaderende plante, da den kan fortrenge hjemmehørende planter fordi den er så tilpasningsdyktig. Liguster har også flere praktiske anvendelser, ligusterens fleksible grener kan brukes til tau.

Formklippede og naturlige ligusterhekker

To ligusterarter er velkjente som hekkplanter over hele Skandinavia: vill liguster (ligustrum vulgare) og vinterliguster (ligustrum ovalifolium). Den sistnevnte er den mest vanlige da det er større sjanse for at den beholder bladene hele vinteren og har et mer formelt utseende enn den ville ligusteren. Den anses også for å være mer hardfør. Hvis du foretrekker utseendet til den ville ligusteren, har du den nære slektningen liguster 'atrovirens', som beholder flere av bladene gjennom harde vintre. Liguster assosieres mest med fint klippede, formelle hekker. Det er mulig å lage en mer uformell hekk med liguster. Liguster 'atrovirens' er et bedre valg for blandingshekker, som man ofte kan se på landet.

Ligusteren med ovalformede blader skiller seg ut nettopp med de ovalformede bladene, mens den ville ligusteren har lanseformede blader og blir mer buskete. Begge artene er løvfellende eller semi-eviggrønne. Det betyr at de kan miste noen eller alle bladene under kalde nordiske vintre, avhengig av hvilken variant du velger. Ligusterartene trives stort sett overalt, i alt jordsmonn som er godt drenert, men fuktig jord (uten vannopphoping) egner seg. Ligusteren vokser mye selv i kalkholdig, tett, dårlig og forurenset jordsmonn. Et sted i solen eller delvis skygge passer fint, men helskygge passer heller dårlig. Den tåler å dyrkes på utsatte steder ved kysten.

Valg av ligusterhekk

Liguster kan brukes til å lage en fin hekk som skjermer for innsyn fordi den er så tettvoksende. Hvis du ikke har tid eller tålmodighet til å vente på at ligusteren skal vokse seg høy, kan du kjøpe liguster som ferdighekk. Bare pass på at ligusterhekken har god drenering, så vil du få en sterk, hardfør og lettstelt hekk som kan bli fire meter høy og vokse 30 centimeter i året. Det er lite sannsynlig at beskjæring kommer til å skade ligusterhekken, siden den henter seg inn igjen nesten samme hva du gjør med den. Ligusterhekk er en enkel og elegant hekk som gir deg en rekke muligheter.

Plantinavia Norge
En levende kundeservicehelt svarer raskere enn du forventer (ingen anrop, bare Whatsapp)

Plantinavia Norge

Hei! Therese her 👋

Hvordan kan jeg hjelpe deg?

now
Start Chat

Trillebår

0 varror

Du har ingen produkter i handlekurven.