Laurbærhegg

Laurbærhegg eller prunus laurocerasus er en av de mest brukte hekkplantene. Den er et vanlig syn i hager over hele Europa. På grunn av global oppvarming har den blitt enda mer vanlig i Skandinavia. Det er en tett, eviggrønn hekktype som er spesielt verdsatt på grunn av de store, læraktige, flotte og knallgrønne bladene. Det er også den eviggrønne hekkplanten som ikke er bartre og vokser raskest, omtrent 40 til 50 centimeter i året. Den er veldig allsidig, hardfør, tåler harde vintre og klarer seg godt i alt fra sol til skygge. Samtidig som den tåler å stå i ulik jordsmonn, nesten all jord med god drenering passer for denne flotte hekkplanten.

Laurbærhegg 'Otto Luyken'

Prunus laurocerasus «Otto Luyken»

fra 130 kr
Laurbærhegg Herbergii

Prunus laurocerasus «Herbergii»

fra 195 kr
Laurbærhegg Genolia

Prunus laurocerasus «Genolia»

fra 219 kr
Laurbærhegg Etna

Prunus laurocerasus «Etna»

fra 352 kr

Selv om den kalles «laurbær», hører prunus laurocerasus faktisk til prunus genus, som omfatter en rekke planter som bærer såkalt «steinfrukter». Dette gjelder også for laurbærhegg. Den hvite blomsten som vokser på laurbærheggen om våren, blir til røde, kirsebæraktige bær om høsten. Begge er nokså lite iøynefallende. Men navnene på begge artene kommer fra bladverkets likhet med laurbærblad, til tross for at de ikke er i slekt med hverandre. En annen viktig forskjell mellom de to artene er at man kan spise laurbærblad, mens laurbærhegg er giftig. Bærene ser appetittlige ut, men må ikke spises.

Laurbærheggens historie

Laurbærhegg kommer fra landene som grenser til Svartehavet, Kaukasus og deler av Tyrkia og Iran. I siste del av Middelalderen var det en av de første «eksotiske» hekkplantene som ble importert til Vest-Europa. Den ble raskt en veldig populær hekkplante. I motsetning til de fleste hjemmehørende artene som ble brukt til hekkplanter da, beholdt laurbærhegg bladene i de kalde månedene. Folk oppdaget at hagen ikke trengte se bar ut i de mørke vintermånedene. Derfor kan man regne fremveksten og spredningen av laurbærhegg som en milepæl i eviggrønne hekkplanters historie.

Siden den gang har laurbærhegg blitt så vanlig at den regnes som en invaderende plante i noen områder. Fordi den vokser kjapt og tåler både skygge og tørke, overlever den på bekostning av hjemmehørende planter. Mange fugler har vært med på å bidra til spredningen av denne arten. I motsetning til mennesker, kan fugler spise laurbærheggens bær og dermed spre frøene ved hjelp av avføringen. Utenom fugler tiltrekkes også bier og sommerfugler av laurbærheggen. Er du ute etter en hekk som gir mer liv til hagen din, er laurbærheggen et veldig godt valg.

Laurbærhegg som allsidig eviggrønn hekk

Mange folk forestiller seg en rektangulær bartrehekk eller en lav buksbomhekk når de tenker på eviggrønne hekker. Disse plantene regnes som eviggrønne hekklassikere av en grunn. De har bevist at de er velegnet som hekk fordi de gir skjerming hele året og tåler å beskjæres i mer formelle former. Mange tenker på løvfellende hekker når det snakkes om uformelle hekker. Hvis du er ute etter et uformelt utseende, samt blomster og frukt, trenger du ikke nødvendigvis å plante en løvfellende hekk i hagen. Med laurbærhegg får du alt dette samt flotte grønne blader, når de fleste løvfellende hekker ikke lenger har blad. Med laurbærhegg får du det beste fra to verdener.

Det spesielle med laurbærheggen er selvfølgelig bladverket. Bladene er tykke og blanke, men bladverket på laurbærheggen er også tett nok til at eieren får ha privatlivet sitt i fred. Vær oppmerksom på at saktevoksende varianter vanligvis ikke blir høye nok til å fungere som en innsynsskjermende hekk. Dette gjelder mest for «otto luyken»-variantene, som vanligvis ikke vokser mer enn 15 centimeter i året. Andre kultivarer vokser raskere, noen vokser til og med raskere enn populære bartrehekker som tuja og barlind. Når det kommer til veksthastighet, er eføy den eneste eviggrønne varianten som ikke er bartre og vokser raskere enn laurbærheggen.

Ønsker du deg en hekk som tiltrekker sommerfugler og insekter til hagen, er laurbærhegg én av få eviggrønne hekkplanter som egner seg til det. Du kan selvfølgelig også plante en sommerfuglbusk, eller andre hekkplanter med flotte blomster. Men hvis du ønsker skjerming, vil ikke iøynefallende planter gjøre jobben. Osmanthus er en annen eviggrønn plante med flotte, velduftende blomster, men den vokser relativt sakte og ikke høyt nok til å hindre uønskede blikk inn i hagen. Hvis du ser etter en hekk som har de beste kvalitetene eviggrønne hekker og blomsterhekker kan tilby, bør du gå for laurbærhegg.

Laurbærheggkultivarer til hekk

Det finnes flere varianter av laurbærhegg. I Skandinavia er genolia mest populær og brukt, særlig fordi den ikke er for bred, vokser raskt og er vinterhardfør. Heldigvis tåler laurbærheggen (kraftig) beskjæring, som også gjør at den passer spesielt godt til hagekunst. Den vil alltid se mer uformell ut enn vanlig hagekunst med barlind eller busk.

Måten genoliaen vokser på egner seg til små hager, der den tar liten plass. Små hager passer også bedre til andre tettere varianter, som 'otto lyuken' som passer godt til områder med ekstreme vintre. Vi har også tatt med den beslektede prunus lusitanica eller portugalhegg i samme kategori som laurbærheggen fordi de har nokså like kvaliteter som hekkplante, selv om den faktisk ikke regnes som en laurbærheggart eller -variant. Det betyr ikke at det ikke finnes noen forskjeller i det hele tatt: Portugalhegghekker er mer formelle, vokser saktere, er mindre invaderende og giftige, litt mer hardføre, tåler å stå på mer utsatte steder og er enklere å beskjære. Men de tåler ikke kalde vintre like godt, og må dekkes til i kaldt vintervær. Laurbærhegg bør ikke utsettes for sterk vind i kystområder.

I tillegg til å være flott og kompatibel med all slags jordsmonn, med unntak av kalkholdig jord, er laurbærhegg kjent for å være ganske hardfør, selv i Skandinavia. Genolia- og etna-kultivarene tåler til og med vintertemperaturer under 25 minusgrader. Andre varianter krever litt varmere vintre, men kan overleve selv en gjennomsnittlig skandinavisk vinter og overlever nesten alltid når den står tildekket. De fleste variantene kan tåle opptil 20 minusgrader og frost uten problem. Hvis du er i tvil, bør du alltid dekke til hekken med et dekke i kalde vinterperioder. Finn ut mer om laurbær om vinteren i blogginnlegget om vinterdekker for hekker.

Laurbærhegghekker i hagen

Lite kan sammenlignes med de elegante laurbærheggbladene. Derfor er laurbærhegghekkene fremdeles veldig populære så mange år etter at arten først ble introdusert i europeiske hager i sen middelalder. Men prydverdien er langt fra den eneste grunnen til at laurbærhegghekkene har blitt så vanlige rundt om i europeiske hager i dag. Laurbærhegg har en rekke kvaliteter som gjør at den egner seg som hekk.

Den vokser veldig hurtig og gir deg privatliv. Det at den er så allsidig gjør at laurbærheggen passer i nesten alle hager. Hvis hagen din ikke er stor nok for den populære novita-varianten, kan du velge en av de tettere variantene. De fleste av disse er spesielt utviklet for mindre hager. Det betyr selvsagt ikke at de ikke passer i større hager. Hvis du vil finne ut enda mer om de ulike artene vi tilbyr i Skandinavia, bør du sjekke ut laurbærhegg-guiden vår her.

 

Plantinavia Norge
En levende kundeservicehelt svarer raskere enn du forventer (ingen anrop, bare Whatsapp)

Plantinavia Norge

Hei! Therese her 👋

Hvordan kan jeg hjelpe deg?

now
Start Chat

Trillebår

0 varror

Du har ingen produkter i handlekurven.